The Ødeleggers er tilbake der de slapp med fjorårets mini album «Ødelegge alt». De har ikke ødelagt alt ennå, tvert imot etterlater de seg en blomstrende sti av kjemisk avfall, i form av en splatter grønn/blank 7" EP av beste HC sort.
Som vi skrev om dem ved forrige korsvei er dette solid plantet i HC tradisjonen fra 1980-tallet. Full allsangfaktor og ditto aggresjonsutfoldelse. Akkurat hva vi trenger i sommer når folk pøser seg inn med solfaktor og svir flesket under en ozonhull rik sol. Da kan man trygt sitte innenfor skyggen og kjenne på frustrasjonene og la de få utløp i mer eller mindre samstemt vokal med The Ødeleggers.
Covret er også verdt å bemerke da det bygger opp om dommedagsfølelsen som selve platen innbyr til. En følelse som man fikk med Disorder/Kafka prosess LPen «One Day SonAll This Will Be Yours» og som blir tatt frem igjen akkurat tidsnok til å bidra til valget til høsten. Jepp dette er politisk, men ikke parti politisk, heller anti partipolitisk. Tekstene handler om frustrasjonen som bygger seg opp når man ikke har ett fnugg av håp igjen til det bestående samfunnets evne til å bevare verden. Musikken følger opp og bygger videre på de følelsene og tilsammen sklir «Kjemisk avfall» inn i en tradisjon som man enten elsker eller hater. Elsker man sjangeren så er denne EPen å regne som pliktkjøp.