Så er også Pekka Volt tilbake, etter en 12 år lang album pause! Denne gangen basert et album på figuren Buck Sonnets liv og levnet. Ikke direkte et konseptalbum, men mer som en ramme som vokalist og bassist Tom Volt har forholdt seg til i de 10 låtene som utgjør dette albumet.
Musikalskt er dette rock med røtter til såvel 1970-tallets hardrock som til 1990-tallets grunge. I følge presseskrivet er dette en; «....neoschizofrenisk hybrid av hardrock og synthpop.». Synthpopen er mest lagt i bakgrunnen og såpass fraværende at ingen rockere kommer til å få noen kroniske utslag av synthallergi. Ingen fare for allergiske utslag for dette er bunnsolid rock. Men selv om den er bunnsolid har bandet klart å variere låtene og noen ganger såpass inne i hver låt, at det aldri blir kjedelig.Det er godt å høre at noen ennå behersker rockefaget så godt som dette, uten å falle i fellen med å popifisiere uttrykket. For dette er solid gjort. Låtene sitter fra første spilling og gjør det fortsatt på de neste gangene man lar albumet ligge under stiften. Lars Lien skal også ha litt av æren for at resultatet har blitt så bra. Hans lydmiksing gjør at resultatet er klokkeklart og samtidig såpass rocka at enhver med rockefoten intakt vil kjenne det rykker heftig og begeistret over dette albumets innhold. Når Volt synger go feet og bandet legger godsiden til å trykker på er man hjelpeløst fortapt inne i bandets musikalske univers. Liker man rock vil man fort forelske seg i dette albumet, garantert.
Diary Of Buck Sonneter kun utgitt på vinyl i 300 eksemplarer på grønn gjennomsiktig vinyl. Må ta med at albumet kommer i lekkert utbrettcover og der plastcovret er en del av uttrykket da motivet delvis er trykt på plastcovret.