Et band som utbasunerer bandnavnet sitt og kaller seg DETBLIRVÆRRE må man jo bare lytte på. Albumet med det fjellstøtende navnet «Fjellpønk» er da også verdt mer enn en lytt.
Det kommer utrolig mye bra musikk i Norge og da sammenlignet med alt som foregår, også på den internasjonale scenen der disse artistene/bandene opptrer. Siste utgivelse i denne floraen er altså «Fjellpønk». Et svært utypisk album, selv i norsk standard. Utypisk da det ikke lar seg så lett kategorisere i en bås. Uvanlig da de gjør eksperimentell musikk basert på svært rocka rytmer med en jazza line up og høres mer avantgarde ut enn noe annet. Pønk begrepet er innen jazzen et begrep på å utfordre seg selv og sjangerfanatikerne, det klarer DETBLIRVÆRRE helt klart.
En pønkfanatiker vil nok høre at dette er inspirert av opprørstrangen som er drivkraften i den sjangeren, men der vil nok de fleste stoppe opp å vende denne kvartetten ryggen, for dette er lettfattelig ved første åpne sinns lytt, men ved andre og tredje dykker man bare lengre inn i musikk som utfordrer lytteren på en svært intrikat og tidvis krevende måte.
Når en og samme låt bringer tanker til no wave, frijazz og eksperimentell metal og høres aldeles ikke sånn ut vet du at du har funnet gull. I hvert fall for den som er trygt plassert utenfor VG listen, men innenfor rekkevidde. Dette kunne ha vært et litt støyende soloprosjekt fra noen i Wirepå 1980-tallet eller noe James Chance and the Contortions gjorde en sen nattetime når de jammet fram et ekstranummer i pur vellyst.
Sjelden har det vært vanskeligere å beskrive et album enn dette. Det er både jazz og ikke jazz, med en kraftig dose rock (i en eller annen bisarre utgave) og innflytelser fra støymusikken. Alt flettet rått og brutalt i en var og vakker utgave. Det er inntrengende til tider, men på en respektfull måte. Det er ingen musikalske jump sceare her. Det er ingen ballader for å få spilt platen på radio. Det er ikke noe annet enn pur spilleglede og utforskertrang fra ende til annen. Det er rett og slett smått geniale 41 minutter man får servert.
Albumet kommer i 200 eksemplarer på vinyl og deretter ubegrenset nedlasting. Liker du musikk (og det gjør du siden du leser denne bloggen) så bør du bruke de neste 41 minuttene av ditt liv til å høre dette albumet. Mange vil nok finne dette lite tilfredsstillende og det er helt greit, men mange vil nok finne dette forfriskende og vitalt og akkurat det de trengte.