NordNorge er full av folk som er på et internasjonalt nivå. Med minialbumet "Part I: Daggers" viser Tromsøbandet Heave Blood & Die at de definitivt ikke ligger noe tilbake fra det internasjonale toppsjiktet innen den mer stoner orienterte godteposen av artister og band.
I morgen slipper de et minialbum (digitalt) som utgjør halvparten av det som skal bli deres andre album «Vol II». Hele albumet kommer 19 januar på CD/LP og digitalt. Inntil da må man nøye seg med halvparten. Men er den andre halvdelen i samme klasse som dette kan man vente seg ett knallsterkt album som setter en standard inn i det nye året som er skyhøy. Låtene er varierte fra den mere lavmælte (i dette selskapet i hvertfall) låten «Wealth Is Nothing». En låt som begynner rytmisk og rolig og som bygger seg opp mot noe som kan sammenlignes med noen av de mer rolige låtene til Kollwitz. Et mørkt og dystert musikalsk univers som på samme tid både er fascinerende og skremmende vakkert. Andre låter er mer mot noe Converge kunne ha gjort. Språket er i hovedsak engelsk, med norsk på låten «LXXX». Kan Skambankt kan vel HBD ta i bruk morsmålet på vei mot internasjonal suksess? For veien mot Verden burde være klappet og klart med så sterke låter og med et så egendefinert musikalsk uttrykk.
Låtene er knallsterke, og varierte uten å miste den berømte usynlige røde tråden, som gjør at man umiddelbart hører at låtene har en sammenheng, men samtidig skiller seg godt fra hverandre. Dette er rett solid håndverk fra komposisjonen og teksten blir laget til siste tone har fullført sin ferd igjennom miksebordet. Det er bare å glede seg til man får hørt hele albumet, for det halve er mer enn nok til å skru forventningene til værs.