Den produktive trioen MoE ga på fredag (23. august) ut sitt tredje album, bare i år. «La Bufa» er ute nå på LP, CD og digitalt. Bandet selv har omtalt det som deres første «Rock'n'Roll album» på Facebook. Det er absolutt rocka, men ikke standard Rock'n'Roll. Det er hardtslående og brutalt, og minner om Life… but how to live it, Poison Girls, Sonic Youth, amerikansk no wave/punk fra starten av 90-tallet med hint av metal og straight up noise. Den karakteristiske stemmen og vokalstilen til Guro Moe gjennomsyrer låter som balanserer på stupet til totalt kaos, samtidig som de har en utrolig kontroll. Albumet er hovedsakelig spilt inn i Testa Estudio, Mexico, og mikset og mastret av Jørgen Træen hos Grotten i Bergen.
![]()
Låt nummer 3, «Freak», er eksperimentell med bare vokal, og støy i bakgrunnen. Moe bruker stemmen til å lage ulike hylende lyder og squicking i tillegg til hviskende snakke-synging, noen ganger også på innpust som gir en spennende effekt. Dette er nakent, rått og ærlig slik som bare MoE kan. Også «Hit me», låt nr. 7, er ganske minimalistisk med vokal, støy og gitar. En liknende feeling kommer tilbake i siste låt, «The Clown». Fordelingen av disse låtene skaper et sammenhengende og gjennomgående album selv om låtene skiller seg ut. «The Clown» er en god avslutning som gir en følelse av at ringen er sluttet.
Låter som skiller seg ut
Låt nummer 3, «Freak», er eksperimentell med bare vokal, og støy i bakgrunnen. Moe bruker stemmen til å lage ulike hylende lyder og squicking i tillegg til hviskende snakke-synging, noen ganger også på innpust som gir en spennende effekt. Dette er nakent, rått og ærlig slik som bare MoE kan. Også «Hit me», låt nr. 7, er ganske minimalistisk med vokal, støy og gitar. En liknende feeling kommer tilbake i siste låt, «The Clown». Fordelingen av disse låtene skaper et sammenhengende og gjennomgående album selv om låtene skiller seg ut. «The Clown» er en god avslutning som gir en følelse av at ringen er sluttet.På låt 8 og 9 har de med seg Danishta Rivero som legger på ekstra støy og vokal. «Like A Bandit Who Came Upon A Traveler», låt 8, slutter med 45 sekunders støy-solo - som virkelig setter punktum for låta.
Tekst
Albumet er også tekstlig interessant, selv om teksten ofte kan være litt vanskelig å forstå og kan nærmest virke eklektisk. Det gjennomgående er korte setninger, og en del repetisjoner. Likevel kan man se temaet i hver låt, og et overordnet tema for albumet, men det er vanskelig å fastslå motivet.
At tekstene er politiske kan man kanskje lettest se på låt 5 – «Survival». Her er tydelig skepsisme til hierarki, overdådig rikdom og Trump, med setninger som «Screw that day someday build walls». Den tar også opp tema rasisme og hinter til slavehandel med setningen «Someday I will be rich and eat cake from a black boys head».
Å sette hele albumet til en bestemt sjanger er, som vanlig når det gjelder MoE, helt umulig. Albumet viser nok en side av hva som bor i bandet, og skiller seg fra de 2 albumene som har kommet ut tidligere i år. Likevel er det med flere støy-sekvenser som gir assosiasjoner til fjorårets album Capsaicin, hvor de samarbeidet med Lasse Marhaug.
«La Bufa» er nok et fantastisk album, fra den enestående trioen MoE. Dette vil du ikke gå glipp av!