Det er med stor sorg man møter beskjeden om at visesanger, poet og billedkunstner
er død.
En setning som går igjen når folk omtaler Terje Nilsen og hans kunstneriske liv er sånn ca; «Han kunne nok hatt en betydelig større kommersiell suksess, men han var aldri spesielt opptatt av det.». En kombinasjon av hjemmekjær og flyskrekk førte til en bohemtilværelse i hjembyen Bodø, til tross for at han ble født i Svolvær 26. november 1951.
Allerede i ung alder flyttet familien til Bodø. En av hans siste viser er om hunden Prins, som ett kjærkommet barndomsminne fra Børtindgata. Senere flyttet han hit og dit. Hadde ett kort opphold i Oslo på 1970-tallet før han grodde fast i sentrum av Bodø. Han har hatt utallige stamsteder der «alle» viste at den stolen tilhører Nilsen, og når han dukket opp så var plassen reservert han. Bohemlivet var perfekt for Nilsen i hans virke. Her fikk han fanget opp tanker, historier, impulser til hans mange sanger. Var han ikke tilstede fysisk, så var han i sinnet på reise derfra til evigheten.
Allerede tidlig i barndommen ble han fanget av ord, rim og melodier. Skjebnen ville det sånn at Terje Nilsen skulle bli Norges mest kjente ukjente visekunstner. En stemme som hørtes ut som en blanding av
Leonard Cohen og en litt eldre utgave av
Tom Waits. Tekster som har flere lag av mening og betydning, og en særegen ironi, ble raskt hans kjennetegn. Men før han gikk solo hadde han en lengre karriere innen det lokale musikklivet, bak seg.
Tidlig i karrieren spilte han blant annet i Bostor storband, Project (i lag med blant andre
Asa Krogtoft), Guano og viseduoen Nilsen/Sivertsen (sistnevnte i lag med
Halvdan Sivertsen). Altetende når det kom til musikk var ikke spranget fra storbandjazz til noe som i etterkant er blitt betegnet som progrock til visesang noe annet enn naturlig. Innimellom også DJ rundt 1971/72 før han flyttet til Oslo i 1972 som medlem av jazzrock trioen PFT. Sommeren 1972 ble han bassist i
Freddy Lindquistorkester. Egentlig var dette bare et ukes engasjement, men det varte ikke mindre enn 7 måneder. Hele tiden på turne. Dette ble hans første (og siste) smak på hva en suksess krevde av reising. Det var rett og slett ikke det han søkte. I 1975 fikk han tilbud om å bli den nye bassisten i
Prudence, men takket nei. Turnelivet var ikke noe for han.
Tilbake i Bodø debuterte han som solo artist med singelen «Jean» i 1973. Denne ble utgitt på Mosjøen selskapet
Experience Records, som var NordNorges første plateselskap og ga de neste årene ut plater med blant andre progtrioen
Crossbreeze, Bodø/Glimt supporter singelen «
Gladiatorglimt», Halvdan Sivertsens andre LP "
Utsikt minusinnsikt gir tilnærmet blindhet på toppen av pyramiden". Alle med Terje Nilsen som aktiv musiker og på noen også komponist og tekstforfatter. Sistnevnte ble også til en animasjonsfilm Nilsen og
Knut Eide lagde. Nevnte plateselskap ga også ut hans debutalbum «
Æ» (1977). Her finner man den første, av flere versjoner av hans signaturlåt «Mjelle». En låt som har blitt spilt jevnlig på radio siden til dags dato.
Neste album skulle ta seks år å fullføre og få utgitt. Dette ble en gjenganger for Terje Nilsen. Han tok seg den tiden han trengte, dermed gikk det bokstavelig talt år mellom hvert album. Det var aldri snakk om å selge seg til suksessjaget, til det var musikken for viktig for han. Han fortsatte sin jakt etter sitt uttrykk igjennom en rekke jazz, jazzrock, kor og mer rocka band fra 1970-tallet og til langt etter tusenårsskiftet. Han var også studio og sessionmusiker for
Jack Berntsen,
Dag Kajander og Halvdan Sivertsen med flere. I 1980 ble han med i The Broken Heart Orchestra i lag med
Steinar Ofsdal,
Anne Grete Preus og
Kari Svendsen. Med dem opptrådte han både i NRK TV serien "
Nærsynet" og på konserter, fram til våren 1982.
På denne tiden var han studiomusiker for
Geir Børresen på en av hans plater med
Smurfene. Dette med å lage musikk for barn er nok en av Nilsens mer ukjente sider. I 1987 kom «
Sørpolnissen...broren til Julenissen». Et høre/syngespill som ble sendt på Barnetimen på NRK og samme år utgitt på kassett. Han har laget låtene som
Eva Trones (som har sunget en rekke ganger i lag med Nilsen) samlet på hennes album «
Lille bille» (2004) som hun fikk Spellemannsprisen for. Trones har senere gjort ett «voksen» album med Nilsens låter.
Han var solist for
BodøBig band ved en rekke anledninger fra 1980-tallet til etter årtusenskifte, og i forskjellige navnløse prosjekter i lag med
Jan Gunnar Hoff og andre. Senere med fast backingband som Terje Nilsen m/venner. I februar 1998 hadde forestillingen "Tvangsforestilling med forsvinningsnummer" premiere på Piccadilly pub i Bodø. Den besto av tale/vitser framført av
Ingrid Evertsen, som nå og da ble avløst av Terje Nilsen og
Oddmar Amundsen på gitar. Senere har trioen opptrådt sporadisk rundt i Norge med dette showet under tittelen "Ei tvangsforestilling".
I 2001 sang han på
Tungtvann sin hitlåt «
Pøbla», noe som førte han ut av musikernes musiker status og ble viden kjent for nye lyttere. Året etter innledet han et samarbeid med
Voksne herrers orkester i Bergen. Har opptrådt på deres faste mandagskonsert i Losjen i Bergen sporadisk opp igjennom årene og flere ganger i studio med de som backingband på hans albumer. Nilsen var
Nordland musikkfestuke sin profil under festivalen i 2003. Det inkluderte også en hyllest konsert hvor en rekke artister tolket Nilsens viser. Hele 2000-tallet har han hatt sporadiske solo konserter. Etter en lengre pause som musiker/utøver fra 2010, kom han i 2016 tilbake med nytt album og gjorde noen få konserter på Stormen kulturhus i oktober 2016. Etter dette sporadiske konserter t.o.m. 2018. Han planla en spillejobb i april 2019, samt en opptreden under
Festspillene i Nord-Norge sommeren 2019. Han var med andre ord aktiv til siste slutt.
Selv om fokuset her er på hans musikalske karriere, så må man ikke glemme Nilsen som billedkunstner, skulptør og tegner. Som det representert på en rekke felles utstillinger, fanziner og aktiv i flere kunstnergrupper. Han har selv stått for malerier på enkelte egne utgivelser. Nilsen er portrettert blant annet i boken «
Bodøprofiler» (Odds interbok) 1997. Mange av Nilsens låter er innspilt av en rekke andre artister og band. Hans kunst og poesi er inkludert i flere bøker. I 2013 kom det en egen bok om Nilsen «
Mjelle. Terje Nilsen 40 år som plateartist» (J.A. Aspaker Norgesnett), som også inkluderte en CD. Tildelt
Blixprisen i 1997, 1/11-2002 ble han tildelt
Bodø kommunes kulturpris, 11/11-2002 fikk han
Gammleng prisen fra
Fond for utøvende kunstnere for sitt virke som visesanger og i 2014 fikk han
Alf Prøysen ærespris. I 2018 kom filmen om Terje Nilsen, i form av "Alt e´ såre vel". Nilsen døde 20. mars 2019. Med det forsvant en av de mest markante stemmene i norsk musikkliv.
