Quantcast
Channel: Musikk fra Norge
Viewing all 1002 articles
Browse latest View live

Div artister - Real Punk Rock Music Is Not On The Radio – Vol.5 (album anm.)

$
0
0

Lurer du på hva som skjer og har blitt begått på den norske pønkfronten de siste tiårene er dette samleren du har lengtet etter. Her er nålevende band/soloprosjekter som Anti Social Rejects og Nightmare Lyre kombinert med gårsdagens travere som Jef, og Punishment Park. Her er gamle kjenninger på pønkescenen i sine nye band som Lazy Sodz og Danger!Man, og her er nykommere på utgivelsesfronten som Bauges barn og A Good Hiding. Låtene svinger fra pop-pønk til grindcore og viser et tversnitt av den norske pønkescenen.

Tilsammen 18 artister med hver sin låt på en vinyl du bør ha i din samling om du liker variert pønk. Det hele åpnes med en fengende pop-pønk låt av Ramona`s Tea Party og avsluttes med en grindcorelåt av Nightmare Lyre som det lukter svidd av. Innimellom der svinger man innom de fleste avskygninger innen pønkesjangeren. Selv om man utfordres av pønkens mange utskudd er det en rød tråd i dette. Dette er lyden av pønkenorge.

Tekstene svinger fra bunnløs misstillit til samfunnet til pønka humor. Tekstene er viktige men det er også komponeringen. Tilsammen utgjør de fleste låtene her en sterk musikalsk knyttneve midt i borgerskapets løgnaktige framstilling av seg selv, akkurat slik pønk skal være.

Alt i alt er dette albumet et positivt lyspunkt i disse coronatider. Man trenger noe som kan røske opp i hverdagen. Da er denne samlingen midt i blinken. Men vær raskt ut for de 500 eksemplarene på gul vinyl, med vedlagt hefte, kommer nok til å forsvinne som dugg for solen.



Ny låt fra Karlsøy prestegaard!!!!!

A Good Hiding – A Good Hiding (album anmeldelse)

$
0
0
Dette er A Good Hiding sitt debutalbum, fra et band som har holdt på i 10 år (!) og har smidd låter og perfeksjonert de snarere enn å springe i studio. Vi anmeldte deres andre EP "Come Get Some" i 2017. En plate som skapte forventninger om noe større ved neste korsvei. Nå er den her, og det er ett knallsterkt svar på tiltale.

Musikalsk er dette en inspirert hardrock i tomrommet mellom Backstreet Girls, Barbie Bones og Motorpsycho i sine mer hardtslående øyeblikk. La det være sagt med en gang, dette er like knallsterkt som de tre nevnte og burde appellere til enhver med ett fnugg av en rockfeeling i kroppen. For å ha det sagt først som sist, dette er ett knallsterkt album, som ikke har ett eneste svakt øyeblikk. Fra første riff og til stiften når etiketten på side to er korona og alt det andre noe som ikke eksisterer. Vil du flykte fra pandemien er dette svaret for de fleste av oss.

Albumet åpner med ett spark til hjembyen med «Oslo City Wasteland». Derifra og ut freser de avgårde med en selvfølgelighet som gjør at all tvil blir blåst vekk. Dette er rett og slett bunnsolid rock av god gammeldags merke. En låt som heter «Speedfreak» er albumets roligste låt, til tross for tittelen. Ett lite pusterom før de viser hvor veggen skal stå. For dette er en vegg av vel laget ROCK, med store bokstaver. Albumet roper etter enhver med rockefoten i behold.

Denne eksisterer bare i 250 eks, og foreløpig er Big Dipper eneste nettbutikk som distribuerer dem. Så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid. Skulle egentlig feires med releaseparty nå på våren men i disse koronatider er det som seg hør og bær utsatt til 5 september. Det er bare å krysse av i kalenderen, for den festen vil du ikke gå glipp av.

Veislakt – Dræbe (album anmeldelse)

$
0
0

Kryss av 8 mai i din kalender. Da slipper Veislakt sitt fjerde album; «Dræbe» på klingende Stavangerdialekt. Det sies at alle gode ting er tre, spørs om ikke det bør omjusteres til fire, i hvertfall for Veislakt sitt tilfelle, nå når de slipper sitt fjerde album. De har aldri vert så klokketro til sin hardcoresound og aldri har de hørt så bra ut. Som alltid med de sedvanlige dryppene mot metal, slik som kompisene i Kvelertak.

Vel låt nummer to er en knallsterk versjon av Dead Boys klassikeren «Sonic Reducer». Den synges selvsagt på engelsk og versjonen står ikke ett spøtt tilbake for originalen. Den blir fulgt opp med at de prenter inn i ørene på lytteren at «We don't wanna sing in motherfucking english» på låten «We don't wanna». Utenom de to er de resterende syvlåtene på prikkfritt Stavangerdialekt.

Musikalsk setter de opp ett tett driv fra første låt til plata er ferdig. Samtidig legger de inn mange variasjoner i låtene, uten å forlate drivet og melodiene, som kryddrer låtene perfekt og gjør at de gror. Etter tre/fire avspillinger kjenner du at kjeften din mumler på Stavangersk og kroppen vil ha mer Veislakt.

Tar med at produksjonen er knallbra og gjør at platen høres like tøft ut på en skrall bilstereo og inne i stua på ett betydelig bedre lydsystem. En liten advarsel, det er sinnsykt vanskelig å holde farten med denne platen på full guffe i bilen. Du er herved advart. Tar også med at covret er klassisk pønk inspirert og platen gis ut av Fucking North Pole Records (som meldte adresseforandring i fjor fra Tromsø til Bartehovedstaden). Liker du hardcore vil du elske denne, og liker du ikke hardcore kan denne fort være den som får deg på rett kjøl.

Ny låt fra Negative Øhio.

Ny papirutgave av Musikk fra Norge.

$
0
0
I #3 av Musikk fra Norge i fysisk format er det små og uavhengige plateselskaper i Norge, og deres utgivelser, til og med 1979 som er fokus. Opplaget på denne er redusert til 100 (200 på de andre utgavene), da jeg var redd denne utgaven ble for nerdete til å forsvare et opplag på 200 eksemplarer.

Vi snakker her om små selskaper som mer eller mindre ble drevet av idealistiske årsaker. Større organisasjoner o.l. er selvsagt ikke tatt med da de har økonomiske og organisatoriske muskler mange kunne ha ønsket seg. Men hvor grensen går er selvsagt svært vanskelig å si. Som det står i innledningen; "Det har vært en pine å definere og selv nå når alt er skrevet er man ennå usikker på om man har gjort rett."

Uansett er diskografien til følgende selskaper inkludert i det 20 siders heftet som utgjør #3; Ekko, Letson, Kristenrusskvartetten, Teen Beat, Ila storband, Galaxy Recordings, Artistslottet, Flaming Star, Uken 70, Incredible, Plateselskapet Cosmo, Ekko, Experience Records, Bamboo, Oktober, Harmoni, Samspill, Melodic, MAI, Hagbarth Records, Bergen Ten Sing, Compendium, Oscar Records, Camel, Candy Records, Cloudberry Records, DF, Dèjá Vu, KEP, LSK, Frekkis, Bat Records, Scanax Music, Apollo Records, ADH-Records, Jår´galæd´dji, Apimp, Noregs punklag, Lyderhorn, Vilde vinge, The Impotents, Stålplader coop, Tramp Records, Spoil Records, Strawberry Records, Brødskiver, Krakk, Folkebladet, New Rose, Pro gram, Silwer Stars, Bergen orkesterforening, Ragnarock, Verden Records, Kvist, Futura, Smekken Records, Saugbrukssekstetten, Smedstua skolekorps, Lørenskog ungdomskorps, Sherry, Ulvans, Splæsj, Afrika-Norge kulturforening, STV-Records, Stress Records, Wrist Records, ASC Records, Briskeby Records, Dirt Records, New Noise, Octave, Pottitt-skiver, Kolibri, Børres kork.

Det er tatt med utgivelser på disse selskapene som kom ut etter nyttårsaften 1980, for å få en helhet i oversiktene.

#3 bestilles fra t_stemland(alfakrøll)yahoo.no. Det koster 50,- uten porto og 70,- med porto i Norge (for utland spør først). Noen få eksemplarer av #2 på lager ennå, #1 er utsolgt. 

Dr Space's Alien Planet Trip Vol 4 - Space with Bass (album anm.)

$
0
0

Sett deg godt til rette, ta på headphones. Slukk alt lys og la deg forføre av denne nydelige og skjøre platen som har fått tittelen "Space With Bass". Berlinerskolen opp av dage og navn som Tangerine Dream ikke minst, men også Can i sin mer ambiente øyeblikk skimtes inni her. Dette gjelder først og fremst den 20 minutter korte «Vermis Ex Deus Primero». Alt for kort, så man tar gjerne å spiller den en gang til før man drar videre ut i albumet.

På omslaget nevnes det at hovedinspirasjonene er en rekke tyske krautband. Det høres, men duoen klarer å tilføre sjangeren nytt blod med dette albumet. Der andre (ingen nevnt, ingen glemt) har en tendens til å bli litt kommersielle, lar duoen heller kreativiteten bobble fritt. Allerede fra låt to, «Bemushroomed» kommer eksperimenteringen virkelig fram i lyset. Her blir klanger og lyder mixet opp mot hverandre i ett nydelig samspill. Definitivt ikke musikk for alle, men for de som liker kraut, må dette være en åpenbaring. Her tendenserer de også mot både Arne Nordheim og Jean-Jacques Perrey! Stilrent og vakkert.

Deretter kommer det en mer mantra aktig låt som sakte og gradvis bygger seg rett inn i himmelen. Den drar litt mot ting Conrad Schnitzler gjorde tidlig på 1980-tallet. Som du forstår skifter temaene og uttrykkene seg ganske radikalt fra låt til låt, men merkelig nok uten å miste tråden. Det er en helhet her. Synth og bass på alle låtene er ikke nok, det er noe mer udefinerbart som bærer lytteren fra låt til låt og ikke gir slipp. Selv etter flere lyttinger sitter man forundret tilbake når albumet blir stilt. Etter noen sekunders fordøyelse trykker man på repeat igjen.

Musikalsk har duoen av Dr Space (ScottHeller, leder av Øresund Space Collective) og Hasse Horrigmoe(Tangle Edge) truffet blinken med en solid innertier. Dette er spacerock som varierer fra ambient til suggerende rytmisk konstellasjoner som river lytteren ut i duoens musikalske sfære. Hawkwind feelingen på «BlackCloud» er en klar preferanse til hva disse karene har hørt på og latt seg inspirere av. Andre artister man kan ane i det fjerne er Brian Eno og Neu!. Får legge til at albumet er nydelig produsert, mixet, mastret og innpakket. Alt ligger til rette for en reise i tid og rom og det er akkurat det man får med dette albumet. En bedre flukt fra coronakrisen skal man lete lenge etter.

Plata ble spilt inn i Portugal i fjor sommer og mikset høsten 2019. Overdubs på låt 4,5 og 6 gjort av Heller i løpet av høsten. Den fantes i 100 eksemplarer på farget vinyl (utsolgt nå) og av de 200 på svart vinyl er det yderst få igjen. Alle vinylene inkluderer også en A3 plakat. Selv CD utgaven som også kom i 200 eksemplarer er det nesten ingen igjen, etter at denne ble utgitt 7 mai i år. Digitalt er den ennå tilgjengelig, og takk å pris for det for dette albumet fortjener å være tilgjengelig i lang tid fremover. PS det er en bonuslåt på vinyl som man ikke finner på CD eller Bandcamp utgavene!!

Likholmen – «Evigferd» (album anm.)

$
0
0
Likholmener endelig tilbake med albumet «Evigferd» 11. juni, som blir deres tredje utgivelse. De ga ut albumet «Lillelivet» i 2015 og EP-en «Blindskär» i 2016. «Evigferd» kommer på dobbelvinyl som også inneholder bandets 2016-EP. Stjernelaget består av Stefan Sundström, Ingeborg Oktober, Erling (tidligere kjent som Æ), KåreRiibe Ramskjell, Martin Losvik og Hallstein Sandvin. De har en helt særegen sound som er mystisk og mørk men samtidig skjør og vakker. De er god på dynamikk og kontraster, uten å sprike for mye. Det er gjerne et dypt mørke som ligger i grunn med noen veldig lyse og lette elementer på toppen, som er både behagelig og creepy. En annen interessant kontrast er Stefan Sundströms røffhet, a la Tom Waits, mot Ingeborg Oktobers pene klare stemme. I tillegg kommer Erlings stemme som har den kvaliteten at man virkelig ønsker å følge med på tekstene som fremføres med dyp innlevelse. 

De er meget opptatt av helheten med også billedlig estetikk. Det er verdt å merke seg at Martin Losvik, som står for det visuelle, er oppført som en fast del av bandet – noe som er ganske uvanlig. De skal slippe video til alle låtene på albumet i løpet av året. Første video «Sprukne Klokke» publiserte de på Facebook 1. mai. Videoen til låten "Kraken" kommer samme dag som albumet – 11. juni – og er lagt til Stefan Sundströms 60-årsdag. Her er det den velrennomerte svensken som står for vokalen. Denne er av de mer rocka låtene, med også noen industrielle momenter.

Albumet åpner med en orgel-intro på låta «Huska Du?», som gir en tradisjonell feel. Låta er minimalistisk og melankolsk, med Ingeborg Oktober som vokalist. Den minner om Ingeborgs solo-låt «Feskarkjerringvals», men dette er seigere. Låt nummer 2, «Sprukne Klokke» starter derimot med noen sterke slag – som minner om hjerteslag. Denne er mørkere og mer rytmisk. Det er interessant hvordan gitaren her stopper superbrått hver gang etter den har spilt en del av riffet, som skaper kontrast til resten av lydbildet som er flytende og klanglig. Gitaren har også en noe støyete sound.  Det er som nevnt allerede sluppet video til denne låta, og det er lett å forstå at de valgte akkurat denne som den første smakebiten – den er veldig sterk. Videoen speiler det tosidige med mørke og en vakker skjørhet.



Gjennom albumet er det ca. halvt om halvt med låter som kan beskrives som minimalistiske viser, og mer rytmiske, rocka låter. Dette fungerer godt, og variasjonen gjør at interessen holdes oppe. Det er mange høydepunkter på albumet, og mange detaljer man kunne nevnt. F.eks. benytter de stadig koring, som komplementerer hovedvokalisten. Blant annet i låten «Havets Kvarn» kan man merke seg hvordan koringen virkelig løfter låta. En annen spesielt sterk låt er «Fri oss», som har et fengende refreng og interessante tekstlige virkemidler. Her er også alle de tre vokalistene med, hvor Stefan synger på verset mens Erling og Ingeborg synger på refrenget.

«Evigferd» er en reise. Noen ganger er den lun og tankefull, og gir rom for å dvele ved melankoli eller ta en pause. Andre ganger er det som den ruster opp til en kamp. Tekstene er poetiske, uten å bli pretensiøse. Uttrykket virker ekte, både tekstlig og musikalsk. En ting er sikkert – den får deg til å tenke, enten det er på det personlige plan eller om samfunnet. Lydbildet de skaper er komplekst uten at det føles som det er det. Det er mange ulike momenter samtidig som alt er sammenhengende. F.eks. er det både tradisjonelle folk-elementer, i tillegg til det mer moderne med synth og industrielle lyder. Det er mørkt og håpefullt, rytmisk og seigt, vakkert og skremmende. Dette albumet bør virkelig alle gi en sjanse.

~ Nora


Endelig noe nytt fra Karlsøy Prestegaard

$
0
0
I dag slippes låten "Krig og fred" med legendariske Karlsøy prestegaard. Dette er andre smakebit fra det som skal bli deres første album siden "Dyret 666" kom ut i 1982!! (ja det kom et soundtrack i 1994 som inneholdt to nye låter og tre som tidligere hadde blitt utgitt, men det er liksom ikke ett helt nytt album). Siden da har de gitt ut en fysisk singel og noen få låter på samleplater her og der. Savnet etter ett nytt album har vært stort, og nå kan det endelig se ut som det er lys i tunnelen, knappe 38 år senere. Ingen skal påstå at de har forhastet seg, og dermed har også forventningene blitt skrudd i været. Dagens låt innbyr til forventning om at det nye albumet blir knallsterkt, det også. 

EL/NeUe – LYKKeØNSKINGeR2020 (album anm.)

$
0
0

Endelig er EL tilbake, vil nok mange si, i hvertfall av de som hørte deres singel «Et hvilested» og/eller deres demo kassett (begge kom på 1980-tallet). Siden da har det vært overdøvende stille fra denne fronten inntil bloggen EineKeine Angst Musik slapp ett konsertopptak fra Brumunddal fra 1985. Det skjedde i anledning trioens reunionkonsert på Mir i 2016. Så ble det stilt igjen.

Det e håp i hænganes snøre si de nordpå og sannelig ble det ikke napp. I disse dager har EL blitt til EL/NeUe og er redusert til en duo av Askild Hagen og Håkon Johnson. De har kommet med EPen «LYKKeØNSKINGeR2020» på strømmetjenester og i ett lite opplag på 15 nummererte eksemplarer på god gammeldags kassett (C45). På sistnevnte er de fire studiolåtene som utgjør den digitale EPen som utgjør side A, mens side B handler om nevnte live opptak fra Brumunddal. Nå i en lettere partert versjon da to av låtene er kun tilgjengelig på Eine Keine Angst Musik ennå, resten finner du her.

At live delen kom som trio og er såpass lenge siden gjør at man får følelsen av at dette er en splittutgivelse. Så kaller A-siden seg EL/NeUe, altså det nye EL. Fullt forståelig da det er mer up to date enn live opptaket. A sidens fire låter er en vakre smektene synthpop låter med preferanser til White Lord Jesus, Apoptygma berzerk, Dynamo Forte og vokalen kan minne om Thomas Robsahm på «Far Familie Flagg» med Brød og sirkus, her og der. Selv om 80-talls vibbene slår ut i full blomst er dette samtidig så frisk og frodig i lydbildet at man hører at dette ikke kunne vært gjort dengang da. Dette er kanskje ikke nybrotsarbeide, men ett serdeles godt og fengende forsøk. Det er bare å glede seg til neste utspill fra NeUe EL.

Gamle EL er nok mest for fansen. Den åpner med tittellåten på deres eneste vinyl singel (kom i 1987) så denne versjonen er litt annerledes en singelutgaven. Ikke bare fordi den er live, men også fordi arrangementet ikke sitter så bra som på singelen. Men dette er på ingen måte spilt melk. Dette er høranes og vel så det for enhver synthpopfreak. Det kan man si også om de resterende låtene de har valgt å inkludere fra den konserten. Men får litt følelsen av at de måtte fylle på med noe, da spørs det om ikke Mir konserten hadde passett bedre for fansen har nok lastet ned hele konserten forlengst fra Eine Keine Angst Musik.

Uansett ett svært lovende og lyttervennlig album som lover svært godt med tanke på framtiden.

Nytt Strangerous album

$
0
0
Strangerous er i disse dager ute med oppfølgeren til det kritikerroste debutalbumet "Ascendant Abyss". Det nye albumet har fått tittelen "Death By Anticipation" og har allerede blitt lagt merke til i det store utlandet. Bl.a. hos det velrenommerte ATTN:MAGAZINE.

Nyalbumet kommer i to forskjellige utgaver. Man kan velge mellom en ren digital utgivelse på alt av strømme-tjenester/Bandcamp, eller en utgave på minnepenn i et lite glass med lokk (se bildet). Denne kommer kun i 40 nummererte eksemplarer der 20 har rødt lokk, og 20 har svart lokk. Den inkluderer både WAV og MP3. Her bør man kjenne sin besøkelsestid og omgående klikke seg inn å bestille.

Strangerous sitt nye album fortsetter å utforske mulighetene, ennå mer. Uttrykket har modnet, uten at hun safer. Her er overraskende vendinger og utradisjonell lydbruk. Man kan høre inspirasjon fra komponister som Laurie Anderson, tidlig Annie Anxiety, Autentisk film og Maja Ratkje.

Artisten er som de fleste andre rammet av coronakrisen. Det har ført til avlysning av spilling på Blå som oppvarming for Puce Mary, og deltagelsen på Ung Nordisk Musikk (festival) i Finland er redusert til en streamingkonsert, der Strangerous vil avholde sin i Oslo senere i år. Vi kommer tilbake til denne når det nærmer seg. Inntil da får man trøste seg med det nye albumet.

Ny video fra Karlsøy prestegaard!!

Fucking North med 50 utgivelser!!!

$
0
0

Vi bøyer oss i støvet og takker Fucking North Pole Records (FNPR blant venner og fans) for svært mange solide utgivelser opp igjennom årene.

Nå har sjefen, Robert Dyrnes, plukket ut 16 av sine favorittlåter og presenterer de på vinyl førstkommende fredag (4 september om du var i tvil). Her er det gjenhør med Lame Ducks skapønk, Norgez bank sin gammalpønk, Edge sin fortrock og Nord mot nords brutalpønk. Jepp du gjettet riktig, den røde tråden er pønk i alle retninger fra garasjerock til hardcore av det harde slaget.

Er man ikke familiær med selskapets katalog er dette plassen og starte en reise i norsk pønks historie. Er man familiær bør man likefullt kjøpe også denne samleren fordi den på en så utmerket måte viser variasjonene og ikke minst kvaliteten i norsk pønk.

Er man svinaktig raskt ute og bestiller den fra Fucking North Pole kan man be om å få kjøpe ett av de 100 exene som kommer i en limitert utgave på noe som kalles «ECO-mix vinyl.» Platen har selvsagt bestillingsnr 50 og man håper selvsagt at nummer 100 kommer om få år. Inntil da støtt den alternative platebransjen og kjøp denne samleren.

Her er tracklistingen:

Side A:

1. Lame Ducks – Duck Season

2. TadPole – Ain`t dead yet

3. SQUARE – Muffin

4. No Torso – Fatal Fraud

5. Turdus Musicus – Migonadja

6. Htlr Sntzl – Slut Machine

7. Norgez Bank – Springtime in Belsen

8. Edge – Fortrock

Side B:

1. NORD MOT NORD – Hørte det på radioen

2. Kryp – Nazi-Helvette

3. Anti Social Rejects "ASR"– Siw & Ærna

4. BAKRUS – Hemmat

5. Anti-Lam Front – Det e ingenting som hete dverg

6. Brutal Kuk – Bål

7. Pappasaft – Blåst og blåøyd

8. The Cameltoes – Æ må pess


666 – 666 (album anm.)

$
0
0

Få, om noen nordnorske band er så myteomspunnet og hausa mer opp enn 666. Nå er de endelig å få på vinyl fra Amerikanske Nuclear War Now! Productions (ANTI-GOTH 497) Det er alt for få som har fått gleden av å høre black metalens første røtter i Norge. Låtene har vært gitt ut før på CDr utgivelser i ekstremt små opplag og bortimot hemmelig for alle andre enn «menigheten» da de tre utgivelsene neppe rundet 100 eksemplarer hver. Alt dette og mere til gjør dette til pliktkjøp for enhver som har ett fnugg av interesse for tungrock, og svartmetal i særdeleshet.

Inspirert av det råeste og tøffeste på metalfronten dengang da (les Venom, Motörhead osv) kombinert med røtter i pønken (les Stooges, MC 5), så er mixen klar. Hardt, rått og for datiden fort nok. I dag ikke så fort, men tøffere enn toget er de definitivt ennå. Musikalsk holder dette overraskende høyt nivå ennå for de av oss som liker de hardere banda av NWOBHM bølgen og norske Flax (som var sørgelig alene på metal utgivelsesfronten her hjemme i mange år).

Det som nok får noen til å steile er lyden, da vi snakker her om over middels bootleglyd. For de som har hørt CDr utgivelsene vet de hva det snakkes om, men lyden er ett par knepp bedre her. Uansett HIFI folket kan bare glemme denne utgivelsen. Men så er denne mer ett etterlengtet historisk dokument over ett av de viktigste bandene i norsk metal. Som nevnt snakker vi her om starten på en av Norges største musikalske eksportartikler.

Det bør vel anmerkes at tekstene er nok støtende for mange da det fokuseres på de mørke sidene ved kristendom, samfunnets mørkere sider og på sex av en sort som de fleste forbinder med Fifty shades of grey eller Historien om O. Provoserende ja, men samtidig med en snev av samfunnskritikk, som nok henger igjen fra da store deler av bandet utgjorde pønkebandet Norgez bank.

Denne kommer i to utgaver. En på svart vinyl med A2 poster med diverse fotos, tekster og utklipp. I tillegg en begrenset utgave på rød vinyl i 100 eksemplarer, som i tillegg inkluderer tøymerke og klistremerke. Platen er for salg over disk i Tromsø på Backbeat og i Oslo på Katakomben. Støtt platebutikkene og dra innom/bestill fra en av dem. Husk dette er kommet i lite opplag så ikke tenk deg om, bestill nå!!

Erling Ramskjell – Visnesmerter (album anm.)

$
0
0

I dag kommer en av Norges beste viserockere ut med et nytt album. Nok en gang må man dra fram de største superlativene, og be folk vite sin besøkelsestid og handle inn den fysiske utgaven på vinyl. En dag er han nødt til å bli berømt og da flyr tusenlappene fort hvis du ikke kjøpte albumene mens de ennå var til en overkommelig pris. Men først og fremst kjøp albumet fordi musikken er fantastisk.

Dette albumet er mer nedstrippet enn det forrige albumet; det er det første som slår en når man hører Visnesmerter første gang. Deretter konstaterer man at lyden er like klokkeklar og nydelig dimensjonert som alle Erling Ramskjells plater er. Visesangeren trer tydeligere fram her.

Albumet åpner med en skjør nedstrippet ballade som heter «Midt imellom». Lyrisk er dette en lett filosofisk betraktning av verden sine pluss- og minus-sider, som blir malt igjennom Ramskjell sitt sinn. Slik som vi er så vant til å høre han. Neste låt er med kor og kraftigere rytmekomp, og viser en annen musikalsk side. Fortsatt er det uten tvil samme artist. Den smårustne vokalen til Erling Ramskjell sklir som hånd i hanske inn i lydbildet og lager magi lang vei. «Alle goe veia e før lang» synger han. Vel denne veien er for kort, men heldigvis finnes det repeatknapp så man kan høre låtene om og om igjen.

Å høre på nytt gjør man mer enn gjerne da låtene gror på magisk vis for hver avspilling. Det er selve lakmustesten på om dette er musikk som tåler å bli spilt om og om igjen, eller er ferdig spilt etter en gang eller to. Erling sine låter er aldri noe man hører en gang. De har alltid noe udefinerbart som gjør at man blir hektet nok til å må ha mer. Ikke alle låtene sitter med en gang, men det er alltid noen som sitter nok til at man spiller albumet om igjen og da gror gjerne de låtene du la minst merke til ved de første avspillingene. Sånn veksler låtene om lytterens oppmerksomhet og gir stadig nye innfallsvinkler.

«Ikke spør kor styrken min blei av» synger han. Etter å ha hørt dette albumet trenger man ikke spørre, bare lytte. Styrken har han lagt inn i hver tekstlinje og hver melodi. Tilsammen har han skapt nok et lite mesterverk - denne gangen på ni låter, som venter på din oppmerksomhet.

Platen slippes med en intimkonsert på Hamsunsentret i kveld! Event finner du her. Platen kjøper du fra Westergaard Records. Kommer ut i en meget lekker gatefold cover utgave i begrenset opplag på hvit vinyl, i hele 83 (!) eksemplarer! Disse er håndnummerert! Kommer også på vanlig svart vinyl. 


Negative Øhio sitt nye album «Never Mind The Gap» utgis i dag.

$
0
0

Never Mind The Gaper det andre albumet til den norsk-amerikanske duoen Negative Øhio. Her blandes det alt fra hodeknusende hard metal, industriell støy, frijazz-eksperimentering og hardcore gabber dance til en eklektisk og unik kombinasjon. Albumet utgis i dag 30. oktober; i tide til Halloween.

I likhet med deres første album består dette av 13 sanger. Albumet er fullstendig selvprodusert, og det vil også bli gitt ut av bandet selv på «alt» av strømmetjenester og på deres Bandcamp. Det blir også en fysisk utgivelse i form av en minnepenn i LP vinyl cover, med masse bonusmateriale på minnepennen og plakat i LP størrelse.

Tittelen og albumcoveret er så klart en parodi på diverse kjente albumomslag, men gjør også narr av konservativ britisk politikk, samt viser solidaritet til britiske transpersoner og de som er på autismespekteret. Albumcoveret er en blanding av feriebilder, komiske tegninger og virtuell vandalisme for å skape en kaotisk, morsom kollasj.

Selv om dette ikke er et konseptalbum, så er likevel sangene satt sammen på en måte slik at det blir en rød tråd gjennom hele albumet. De er også mastret til å ha forskrekkelig høyt volum, siden sonisk aggresjon er en del av sounden deres. De vil rett og slett at det skal føles som om noen hiver en murstein rett i bihulene dine når du hører på det.

Negative Øhioble dannet i 2016 av den amerikanske nintendocore-musikeren Gigakoops, og prog metal-produsent Nightmare Lyre fra Bodø. Målet med prosjektet er å eksperimentere med alle slags sjangere og lydbilder på nye og interessante måter. De bruker ofte kontraster; humoristiske tekster og sangtitler, mot komplekse komposisjoner og dype temaer.

De begynte å gi ut singler sent i 2018, noe som ledet opp til deres første albumet, “Metal is GirlyAnd Gay (And That’s Okay)”, i 2019. Siden da har de fortsatt å gi ut ny musikk regelmessig, med mange nye singler som leder opp til dette albumet. Over tid har de også utviklet sounden sin, med mer intrikate og gjennomførte komposisjoner.

De har samarbeidet med artister sånn som eksperimental-komponisten Strangerous. maleren May S., og med en av Norges første støy artister: nemlig NXP. Det første albumet deres ble spilt på RadiOrakel, en av verdens eldste feministiske radiostasjoner, som holder til på Blitz.

Begge medlemmene av prosjektet er skeive trans kvinner, noe som har inspirert dem til å skrive inn satiriske elementer om kjønn, seksualitet og politiske temaer i verkene deres. De liker også å holde seg forholdsvis anonym, og bruker derfor tegneseriefigurer til å representere seg selv.

Kl. 00.01, natt til mandag 11.1, kan man begynne forhåndsbestillingene på Norske klassikere!!

$
0
0

Her er noen ord om prosjektet fra Christer Falck hos Falck Forlag AS

Vi har plukket ut 20 album som vi har lyst til å gi ut på CD. Dersom 150 personer forhåndsbestiller plata i løpet av 30 dager, går den i trykken. Om vi ikke når målet på 30 dager, får dere pengene igjen. Stedet hvor dere kan forhåndsbestille er www.bidra.no/norskealbumklassikere

Om en plate når målet blir den lagervare og blir flyttet til webshopen vår med følgende adresse: www.norskealbumklassikere.noForhåndsbestillingene fortsetter der så fort vi når målet. Så fort en plate flyttes dit, plasserer vi en ny plate på crowdfundingsiden.

Alle platene blir remastret av Giert Clausen i Fersk Lyd AS fra det beste mastergrunnlaget tilgjengelig. Nasjonalbiblioteket hjelper oss der. Alle platene inneholder liner notes fra norsk musikkhistoriker #1 Arvid Skancke-Knutsen. Alle platene blir designet av Trine + Kim Design Studio og trykket på Dicentia. Vi regner med at det vil gå mellom 1-2 måneder fra en plate er ferdigfinansiert til den er på lager. Vi som står bak dette er meg, Christer Falck og John Richard Stenberg. Dette gjøres i samarbeid med artister og plateselskaper.

De 20 platene er:
60-tallet: The Vanguards – Hjemme igjen (1967)
70-tallet: Inger Lise – Feeling (1975)
70-tallet: Tramteatret – Deep Sea Thriller…og enda mer (1977)
70-tallet: Veslefrikk – Veslefrikk (1978)
70-tallet: Nøkken - Nokka nytt (1979)
80-tallet: Ole i’Dole – Blond og billig (1983)
80-tallet: Tom Mathisen – Det lille som skal til (1980)
80-tallet: Jannicke – Min stil (1981)
80-tallet: Trond Ingebretsen & Bjølsen Valsemølle – Vaterlands bru (1985)
80-tallet: Drama – Breaking Away (1982)
80-tallet: Folque – Landet ditt (1981)
80-tallet: The Kids – Norske jenter (1980)
Viser: Tobben og Ero – Gitter og stas (1973)
Jazz: Moose Loose – Elgen er løs (1974)
Blues/Country: Kristin Berglund – Long Distance Love (1979)
Blues/Country: Kåre Virud – Vår daglige blues (1975)
Prog: Prucel – Easy Pieces (1975)
Prog: Saft – Horn (1971)
Punk/Nyveiv: Montasje – Presence! (1982)
Punk/Nyveiv: Blaupunkt – Blaupunkt (1982)

Meld dere gjerne inn i gruppa vår her på Facebook.

Golden Core - Fáfnis bani (promo video)

Støttesamler for en av Oslos viktigste konsertscener

$
0
0

Oppfordrer ALLE til å kjøpe dette albumet med 64 låter fra artister som har opptrådt (eller burde opptre) på KAFÉ HÆRVERK i Oslo. De sliter i disse covid tider og trenger din støtte, og det nå. Det musikalske er noe for alle bokstavelig talt. Liker du ikke noe av dette da er muligens ikke Hærverk stedet for deg, og synd er det for Hærverk trenger vi virkelig for evig og litt til. Du kan kjøpe albumet her.

Hüske dü? Nord mot nord er tilbake!!

Viewing all 1002 articles
Browse latest View live